NTL NRK
Streik

NTL NRK er i streik


NTL NRK er i streik
For henvendelser angående streiken, kontakt streikeledelsen: 
Telefon:  xxxxxxx
E-post:   @

Ofte stilte spørsmål:


Hvem blir tatt ut i streik?


Hvem er unntatt?


Kan man melde seg ut av NTL NRK og dermed slippe å streike?

Kan man melde seg inn og begynne å streike?


Hva er streikestøtten?

Når utbetales streikestøtten?


Hva med de som har ferie?




Hvordan gjør vi det med streikevakter?



    Formelt er dette en streik mellom LO Stat/NTL og Spekter./NRK 

    1. Unntak fra streik 

      Streik er de organiserte arbeidstakernes kampmiddel for ivaretakelse av  lønns- og arbeidsvilkår. Streik er et sterkt og alvorlig virkemiddel.  

      I en streik vil alle LO Stats medlemmer i overenskomstområdet/ virksomheten være omfattet av konflikten, selv om ikke alle medlemmene  er tatt ut i streik. 

      Å være i streik betyr at Hovedavtalen, overenskomsten og arbeidsavtalen  trer ut av funksjon. Arbeidsforholdet opphører ikke, men partene er  midlertidig løst fra sine plikter. Dette innebærer en suspensjon av  rettigheter og plikter som følger av arbeidsforholdet. Arbeidstakerne har  ikke arbeidsplikt og arbeidsgiver yter ikke lønn. 


      Pensjon:
      Det vanlige er at medlemskapet i pensjonsordningen består under  en streik, men det betales ikke inn pensjonsinnskudd, og det skjer heller ingen  opptjening av pensjonsgivende tjenestetid så lenge streiken pågår.


      Forsikringer:
      Dersom forsikringer som er en del av arbeidsforholdet  opphører under streik vil LO Stat tegne tilsvarende forsikringer for de  streikende. LOs samleforsikring vil dekke det meste, men det kan være  spesialforsikringer som må tegnes særskilt.  


      Innlevering av utstyr:
      Arbeidsgiver kan kreve at de som er tatt ut i streik  må levere fra seg utstyr som tilhører arbeidsgiver, f. eks. nøkler/nøkkelkort,  mobiltelefoner og datautstyr.  


      Ferie:
      Ferie som er fastsatt og avtalt med arbeidsgiver før arbeidsplassene blir  sagt opp, kan avvikles på vanlig måte. Man har rett på å få utbetalt opptjente  feriepenger for den ferien som avvikles. Det samme gjelder dem som er på  ferie når streiken starter. Dersom ferie ikke er fastsatt før plassoppsigelsen er  levert, har en ikke krav på å få avviklet ferie så lenge streiken pågår. 

      Sykdom:
      Medlemmer som er sykmeldt før streiken iverksettes, og  som tilhører en streikende gruppe, får lønn under sykdom i samsvar  med reglene i overenskomsten. De som blir sykmeldt etter at streiken  er iverksatt, og som selv er tatt ut i streik, har ikke krav på lønn under  sykdom. Disse vil i stedet få streikestønad. De som er delvis sykmeldt før  streiken iverksettes og tas ut i streik, beholder delvis lønn og får delvis  (forholdsmessig) streikestønad.  

      Permisjon med lønn:
      Medlemmer som er innvilget permisjon med lønn  før en konflikt tar til, har krav på å få gjennomført denne. De som har  permisjon på det tidspunktet streiken settes i verk, blir heller ikke tatt ut  i streik så lenge permisjonen varer. Ellers har ingen rett til permisjon med  lønn etter tariffavtalen så lenge vedkommende er omfattet av streik. Dette  gjelder for eksempel fødselspermisjon med lønn, militærtjeneste m.v. Disse  vil få streikestønad inntil streiken er avsluttet og normalt tilsettingsforhold  er gjenopprettet. Dersom deltakelse i streik vil forårsake at en ikke oppnår  tilstrekkelig sammenhengende tjeneste til å få lønn ved for eksempel  fødselspermisjon, adopsjonspermisjon, eller innkalt militærtjeneste,  må dette meldes fra til forbundet før streiken iverksettes.


      Arbeid under konflikt 

      I henhold til Hovedavtalens § 10 skal de lokale parter i god tid avtale  hvem som skal unntas fra streik for å avverge fare for liv og helse, eller  betydelig materiell skade. Disse forhandlingene skal skje i god tid før  overenskomsten utløper.  

      Dersom partene ikke blir enige lokalt, kan spørsmålet bringes inn for de  sentrale parter.  

      Det er ingen plikt til å inngå en slik avtale. Spekter unngår å søke  dispensasjoner så snart streiken er et faktum, så man må ha et bevisst  forhold til om det er arbeidstakere som av ovennevnte årsaker ikke bør tas  ut i streik, blant annet for å unngå tvungen lønnsnemnd.


      Streikestønad 

      LO Stats forhandlingsutvalg fastsetter størrelsen på streikestønaden.  

      Forbundene vil ha ulike regler for beregning av streikebidrag. Er bare ett  forbund i streik følges forbundets bestemmelser om streikebidrag. Er flere  forbund i streik sammen, må størrelsen på bidraget koordineres slik at det  ikke blir ulik utbetaling til medlemmene som er i streik. 

      Streikende medlemmer og deres tillitsvalgte vil få nærmere beskjed fra sine  egne forbund om streikestønadens størrelse, tidspunktet for utbetaling og  hvordan utbetalingen skal skje. 

      Før streik iverksettes må det foreligge en medlemsoversikt med  kontonummer. Opplysningene må håndteres på en forsvarlig måte.  

      Streikestønad er ikke skattepliktig inntekt. 

      Dersom arbeidsgiver iverksetter lockout vil medlemmer som rammes ha  rett på samme stønad som om de var i streik.


      Iverksettelse av streik 

      De som er tatt ut i streik legger ned arbeidet, og forlater arbeidsplassen.  Arbeidsplassen forlates i den stand den vanligvis forlates ved  arbeidsdagens slutt. Det gis ingen råd i yrkesfaglig sammenheng, og det  utføres heller ikke privat noen form for arbeid som hører til stillingene som  er fratrådt så lenge streiken varer. 

      Medlemmer som er på tjenestereise, kurs o.l. utenfor tjenestestedet og  som er tatt ut i streik, må umiddelbart avbryte oppdraget, og ta kontakt  med streikekomitéen/forbundet for å vite hvordan de skal forholde seg  med tanke på hjemreise m.v.  


      Organisering av streiken 

      Det er forbundene som gjennomfører streiken på vegne av LO Stat.  

      De streikende medlemmer tar kun imot instruksjoner fra LO Stat,  forbundet og streikekomitéen så lenge konflikten varer. Medlemmer  henvender seg til streikekomitéen, som igjen kan ta opp spørsmål med  forbundet/LO stat. 

      Sentral streikekomité 

      Den praktiske gjennomføringen av streiken ledes og organiseres av en  sentral streikekomité. 


      Lokal streikekomité 

      Den lokale streikekomité har blant annet følgende oppgaver:  

      • Informere arbeidsgiver om hvilke steder det vil bli satt opp  streikevakter 
      • Reserver må settes opp slik at det hele tiden er flere enn en  streikevakt på hvert sted. Dersom man ikke kan møte på streikevakt  må det meldes fra til streikekomitéens leder 
      • Ha nær kontakt med ansvarlige i lokale organisasjonsledd  i andre hovedsammenslutninger som har medlemmer i streik  i virksomheten

          • LO Stat og forbundene sentralt har ansvaret for den generelle  informasjonen og orienteringen. 
          • Lokale streikekomiteer og streikevakter kan bli kontaktet av media  før, under og etter en streik. Budskapet skal basere seg på hva som  finnes i informasjonsmateriellet fra LO Stat og forbundene.  Er du i tvil, henvis videre til streikekomiteen, forbundet eller LO Stat. 

          • Når tariffoppgjøret under mekling, er det bare Riksmekleren  som har adgang til å uttale seg om meklingsforløpet. LO Stat og  forbundene som deltar i mekling er underlagt taushetsplikt  i meklingsperioden fram til en streik iverksettes.


          Streikebryteri 

          Streikebryteri er et ulovfestet begrep, som betyr at alle som forsøker  å utføre arbeid som vanligvis gjøres av arbeidstakere som er i streik,  oppfattes som streikebrytere.  

          Streikebryteri er ikke et spørsmål om jus, men et spørsmål om moral og etikk.  

          Arbeidsgiver vil som regel forsøke å opprettholde virksomhetens drift  så godt som mulig under en streik. Dersom det innebærer å ansette  eller benytte innleid arbeidskraft til å utføre de streikendes arbeid er  det streikebryteri. Det samme vil det være hvis arbeidsgiver pålegger  arbeidstakere som ikke er i streik å utføre arbeid som de vanligvis ikke gjør.  

          Så vil det være en rekke tilfeller som kan oppfattes som streikebryteri,  men som ikke nødvendigvis vil falle inn under definisjonen. Det kan for  eksempel være å gjøre om turnuser, slik at de som ikke er i streik får  endret turnus. Dette er i grenseland, men så lenge de som blir pålagt  endret turnus utfører det arbeidet de vanligvis gjør, er det ikke  nødvendigvis å regne som streikebryteri.  

          Tillitsvalgte bør i forkant av en streik informere uorganiserte og tillitsvalgte  i andre organisasjoner om hva som kan oppfattes som streikebryteri.  Det kan også være nyttig å diskutere dette med arbeidsgiver på forhånd.  Arbeidsgiver har som regel en intensjon om å opptre ryddig ovenfor de  som er i streik, men har samtidig et ansvar for at virksomheten går rundt.  

          Husk at alle skal tilbake i arbeid etter streiken, og skal jobbe sammen.  Det kan være ekstra tungt hvis det har foregått streikebryteri, både for de  som har vært i streik, og for de som har utført streikerammet arbeid. 

          12 

          1. Permittering i forbindelse med konflikt Arbeidsgiver kan permittere arbeidstakere som ikke er i streik, dersom  disse p.g.a. streiken ikke kan sysselsettes på rasjonell måte. Det er et krav  at permitteringen skal være saklig begrunnet.  

          Regler i forbindelse med permittering framgår av Hovedavtalens kap. V. 

          Før varsel om permittering gis, skal grunnlaget og omfanget drøftes med  de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalens §§ 19 og 22. Det skal settes opp protokoll  fra drøftingene som skal undertegnes av partene.  

          Etter bestemmelsene i Hovedavtalens § 22 kan det gis et foreløpig varsel  om at permittering kan bli aktuelt, et betinget varsel, og deretter et endelig  varsel som skal gis så tidlig som mulig. Varselet er betinget fordi det gis på  betingelse av at det utvikler seg slik at permittering blir nødvendig på grunn  av konflikt i egen virksomhet.  

          I slike tilfeller kan varselet også gis ved oppslag i virksomheten, jf.  Hovedavtalens § 21.  

          Her gjelder ikke den vanlige varslingsfristen. Det betingede varselet kan  oftest gis i god tid, for arbeidsgiver har allerede ved forhandlingsbruddet  informasjon om at det utvikler seg mot en konflikt i egen virksomhet.  Det endelige varselet skal gis i så god tid som mulig.  

          Permittering vil først og fremst gjelde uorganiserte og medlemmer  i forbund som ikke er en del av konflikten. Men medlemmer i eget forbund  som ikke er tatt ut i streik, f. eks. ved punktstreik, kan også bli permittert. 

          I henhold til Folketrygdloven ytes det ikke dagpenger fra NAV ved  permittering som følge av konflikt, dersom det antas at vedkommende  arbeidstakeres lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket av konflikten. 

          Medlemmer i LO Stats forbund som blir permittert som følge av streik  i samme virksomhet, vil få utbetalt streikestønad som om de er i streik. 

          Permitterte arbeidstakere opprettholder medlemskap i kollektive  pensjonsordninger. 


          Arbeidstakere som er sykmeldt før permitteringen iverksettes  opprettholder full lønn fra arbeidsgiver til de er friskmeldt. Arbeidstakere  som blir syke samtidig med, eller etter at permitteringen er iverksatt,  vil ikke få lønn under sykdom fra arbeidsgiver. 



          Eksempel på instruks for streikevakt 

          Streikevakter skal oppholde seg i nærheten av inngangene til  arbeidslokaler. De må søke å holde seg orientert om de unntak og  eventuelle dispensasjoner som er gitt. Streikevakter skal ikke med makt  forsøke å hindre at folk uten lovlig grunn kommer inn på arbeidsplassen,  men nøye seg med å notere navn på dem det gjelder.  

          Streikevaktene skal: 

          • Orientere publikum og andre om årsaken til streiken 
          • Dele ut løpesedler 
          • Rette seg etter anvisninger fra politiet, og ellers opptre på en slik  måte at de unngår å bli innblandet i uroligheter 
          • Bære vest/armbind eller på annen måte vise at de utfører arbeid  som streikevakt 


          Streikevaktene skal ikke besvare henvendelser fra pressen, men henvise til  streikekomitéen.


          Mekling 

          Tariffoppgjør der partene ikke klarer å komme til enighet – eller ved  opprettelse av tariffavtaler – er gjenstand for tvungen mekling, jf  arbeidstvistlovens § 18. Tvungen mekling skjer ved offentlig oppnevnte  meklere – Riksmekleren, kretsmeklere, eller særskilt oppnevnte meklere.  Loven angir hvor lenge tvungen mekling skal vare. I denne perioden kan  arbeidskamp ikke anvendes. Hensikten er å unngå arbeidskamp så lenge  mulighetene til å nå fram til enighet kan være til stede. 

          Etter å ha fått underretning om at forhandlingene er brutt, kan  Riksmekleren innen to døgn nedlegge forbud mot arbeidskamp inntil  tvungen mekling er gjennomført. Etter 10 dager kan partene begjære  meklingen avsluttet. Riksmekleren har deretter fire dager på seg til å legge  fram et anbefalt forslag, altså et forslag til løsning, som begge parter ber  medlemmene vedta. 


          Uravstemning 

          Avstemning alle medlemmer inviteres til å delta i. Brukes vanligvis  i forbindelse med hovedtariffoppgjør, og etter mekling. Forslagene til ny  avtale sendes ut til uravstemning.


          LO Stat 

          Møllergata 10, 0179 Oslo  

          Tlf.: 23 06 83 00  

          E-post:lostat@lostat.no 

          www.lostat.no




          Hvorfor streiker NTL NRK


          Bakgrunn - dårligere tilbud enn andre

          Hovedårsaken til at vi ikke har blitt enige er at vi har fått et lavere økonomisk tilbud i kroner enn de andre foreningene i NRK. 


          Vi krever lik lønn for likt arbeid. Det betyr at medlemmer i NTL NRK må få de samme tilleggene i kroner som medarbeidere i andre foreninger som gjør den samme jobben når forholdene ellers er like. I tillegg har vi noen viktige tekstkrav som vi ønsker å få inn i overenskomsten. NRK har ikke kommet oss i møte på noen av disse. 


          Hva koster det?

          Å innfri våre krav koster etter våre beregninger under 1,5 millioner for NRK. Det er mindre enn hele lønnsøkningen som den nye kringkastingssjefen fikk da hun rykket opp i vår. 


          NRK har spart mye på effektivisering de siste årene. I tillegg har redusert reiseaktivitet under pandemien gitt NRK et solid handlingsrom. Noe av dette bruker NRK på lønnstillegg til sine høytlønte. Vi mener at det er på tide at dette også kommer «vanlige» medarbeiderne til gode. Vi er for å utjevne forskjeller, ikke øke dem.



          NRK gir ulike lønnstillegg til ulike foreninger

          Med dette signaliserer NRK at noen medarbeidere er mer verdt enn andre, uten annen begrunnelse enn fagforeningtilhørighet. Vi mener dette  minsker lagfølelsen i bedriften, og det kan på sikt svekke NRKs posisjon i mediemarkedet.

          Våre hjerter banker for NRK
          Journalistikk og programproduksjon er lagarbeid. Ingen blir gode uten gode kolleger.

          For å lykkes i en knallhard konkurranse trenger NRK medarbeidere som står sammen. NRKs ledelse sier selv at de ønsker at bedriften skal være en attraktiv arbeidsplass. Det ønsker vi også. Men diskriminering og forskjellsbehandling på bakgrunn av medlemskap i fagforening bidrar ikke til dette.

          Oppdatert 01. juli 2022




          Flere spørsmål? Spør her: