- Det blir tøft.  Men vi skal få det til!

De neste årene vil bli svært krevende for NRK. Store flytteprosesser, omorganiseringer og en tøff konkurransesituasjon kan påvirke arbeidsmiljøet i negativ retning. Derfor mener hovedverneombud i NRK, Hans-Ole Hummelvoll, at det er viktigere enn noen gang å ha fokus på arbeidsmiljøet. I dette intervjuet forteller han blant annet om hva som ødelegger arbeidsforholdene på jobben og hva ansatte og tillitsvalgte kan gjøre for å forbedre det. 

Hvordan er det å være hovedverneombud i NRK, Hans-Ole?

Veldig travelt. I tillegg til ordinær opplæring av ledere og ansatte i arbeidsmiljøarbeid rundt omkring har vi ekstra mye i forbindelse med andre ting som skjer. Den nye innholdsdivisjonen IDIV, flyttingen til Normannsløkka, moderniseringsprosjektet og andre pågående endringer gir en del arbeid. Ja, til og med VimBiz påvirker arbeidsmiljøet. Alt dette kommer i tillegg til å delta i ordinære SU og HAMU - møter.

Vi treffer Hans-Ole på Nordfag-konferanse i Danmark. Tillitsvalgte fra Norge, Sverige og Danmark møtes for å utveksle erfaringer. Han er som vanlig ivrig i samtaler med alle, og holder selv et engasjert innlegg om kringkastingens tilstand i Norge. Mange kjenner Hans-Ole som en dyktig lydtekniker fra et utall produksjoner siden han begynte i NRK i 1989. Enda flere kjenner ham kanskje som NRKs Kahoot-master gjennom pandemien.

Hans-Ole er også medlem av NTL NRK, men som hovedverneombud representerer han alle ansatte i alle foreninger, pluss uorganiserte og ledere.

Hva er den vanligste årsaken til at arbeidsmiljøet blir dårligere?

Det er flere årsaker. Folk blir slitne, de har for høyt arbeidspress i forhold til den tiden de har til rådighet. Det kan være uklare forventninger om hva man faktisk skal levere. Da er det noen som pålegger seg selv ekstra arbeidsbyrde, og det er ikke bærekraftig. Man må ha en arbeidsmengde man kan leve med over tid.

Det kan også være dårlig kommunikasjon mellom leder og ansatte som gjør at man ikke helt er enig i hvor man skal eller hvordan man kommer dit. De mange endringsprosessene i NRK kan også føre til dårligere arbeidsmiljø.

Men endringer skal vel helst forbedre arbeidsmiljøet? Hvordan kan disse gjøre arbeidsmiljøet verre?

Det er litt individuelt. Noen av oss er veldig innstilt på endringer og skifter lett til nye oppgaver, mens for andre er dette en mye større utfordring. Antallet endringer og omorganiseringer kan også være utfordrende når noen treffes av dette litt for hyppig.

Hva er det verste eksempelet du har sett i NRK?

Oi. Det var et vanskelig spørsmål med sikkert mange mulige svar. Men jeg tror det mest frustrerende jeg er med på er når det oppstår en stor arbeidsmiljøutfordring i et miljø. Man sier i fra, både gjennom tillitsvalgte og verneombud, men tiltakene som faktisk kan gjøre en forskjell uteblir. Man tar kontakt på nytt på flere ledernivå, men det gir ikke resultater. Da sitter man igjen etterpå og tenker at "dette fikk vi faktisk ikke til", selv om man har prøvd om og om igjen. Da synes jeg NRK er på sitt svakeste, når vi ikke klarer å gi medarbeiderne, men også lederne, den tryggheten de alle skal ha.

Ellers synes jeg også det er ille når jeg ser midlertidig ansatte slite seg ut med å jobbe gratis overtid for å levere best mulig produkt. Man gir ikke noe fra seg før det er “perfekt” i frykt for å ikke bli sett på som god nok. Det fører bare til problemer på sikt, både for dem selv og for de andre i avdelingen.

Hva gjør du som HVO når du går inn i en arbeidsmiljøsak? 

Jeg går sjeldent inn i lokale enkeltsaker. Men noen ganger ber verneombudene meg om råd. Hvis vi hører om problemer et sted, kan vi be om en arbeidsmiljøundersøkelse i form av en Puls-måling. Hvis de årlige MAU-undersøkelsene gir indikasjoner på problemer, så kan en lokal Puls-måling finne mer ut om hvor skoen trykker. 

Noen mener at disse målingene og undersøkelsene er for lite målrettede og konkrete. Det virker som man unngår områder der bedriften ikke vil komme så bra ut. Hva mener du?

Vi har ikke MAU-ene først og fremst for å kartlegge problemer i en enkelt redaksjon, gruppe eller team. Det er ikke en faglig evaluering av hvordan alt fungerer. Det kan likevel hende at man avdekker noe, en negativ tendens, og da bør man kikke videre på dette lokalt. Da er ofte en Puls nyttig. Men disse målingene er ikke nok i seg selv, og det er jo derfor vi har SU/LAMU der tillitsvalgte og medarbeidere kan følge opp utfordringer som bør håndteres, og diskutere hvordan dette best kan gjøres.

Da kommer du inn på SU-møter. Der har det jo skjedd store forandringer det siste året. Hva har skjedd?

For det første, det heter ikke lenger SU. Det heter SU/LAMU.

Møtene skal være delt i to. SU-delen inneholder informasjon og drøftinger. Alle saker som har med arbeidsmiljøet å gjøre skal tas opp i LAMU-delen.
I SU-delen har bedriften styringsrett. Men i LAMU-delen har bedriften og de ansatte flertall hvert annet år gjennom en dobbeltstemme. De ansatte har altså nå mer makt i arbeidsmiljørelaterte spørsmål enn før den nye ordningen ble innført.

Betyr det at de ansatte bestemmer i saker som angår arbeidsmiljøsaker hvert annet år?

I teorien er det slik ja, hvis det kommer til en kampvotering. Men dette har foreløpig ikke vært nødvendig, det har aldri skjedd i alle de årene jeg har vært med. Vi har alltid funnet løsninger begge parter kan leve med. Men denne endringen har nok vært med på å sette arbeidsmiljøsaker sterkere på dagsordenen fordi de blir synliggjort og satt i system gjennom et årshjul. Og bedriftshelsetjenesten er nå med oss på LAMU fire ganger i året rundt i hele landet og Marienlyst.

Hvordan kan medlemmer og tillitsvalgte bruke SU/LAMU for å få mest mulig innflytelse?

En viktig arbeidsmetode kan være at tillitsvalgte og verneombud har formøter i forkant av de innkalte møtene slik at de er skikkelig godt forberedt. Fagforeninger og vernetjeneste trenger ikke være enige, men det er lurt å snakke høyt og kjenne til hverandres meninger og mål på forhånd. Hvis foreninger og verneombud er enige seg imellom, er det mye lettere å få gehør for saker man synes er viktige. 

Hvordan har denne SU/LAMU-ordningen påvirket arbeidet med arbeidsmiljøet?

Det har blitt mer åpenhet og diskusjon. For eksempel blir sykefraværet jevnlig lagt fram i LAMU av bedriftshelsetjenesten (BHT). Man kan da diskutere årsakene til dette hvis det er arbeidsrelatert, og eventuelt sette inn nødvendige tiltak.

Hva ser du som dine viktigste oppgaver framover?

Folk skal kunne glede seg til å gå på jobb. For noen kan arbeidsdagen være svært krevende og vanskelig av mange årsaker, men min oppgave er å gi folk muligheten til å sette ord på det som er vanskelig med sitt lokale verneombud, avdekke problemer og eventuelt være en hjelp for å sette i gang tiltak som er arbeidsmiljørelaterte. Det er store prosesser på gang som vil utfordre.

Hvorfor er dette vanskelig?

Vi er over 3200 på jobb i NRK. Det er ulike forhold overalt og en omfattende jobb og gå inn i alle detaljer. Det er rett og slett en stor og krevende jobb. Vi skal jo heller ikke gå inn å representere enkeltpersoner i personalsaker, og det kan være litt krevende av og til. Vi kan jo fort bli stående og lytte på begge parter uten å egentlig kunne gjøre noe konkret.

Ja, er det ikke fare for at verneombud bare blir en tilskuer som egentlig ikke kan gjøre noe?

Husk at verneombudenes oppgave er å “påse” og “gi råd”. Vi sitter ikke med ansvaret, vi skal sørge for at ting blir tatt tak i av ledelsen. Men er det stor nytte å samarbeide med de tillitsvalgte i fagforeningen. De kan gå inn i saker på en annen måte når det gjelder det avtalebaserte, også på vegne av sine medlemmer enkeltvis. Men nesten alle saker har en arbeidsmiljøside, så vi har all grunn til å snakke sammen.

Hvordan ønsker du at NRK skal se ut når du er ferdig som hovedverneombud?

Jeg håper den gode trenden med godt samarbeid vil fortsette. At vi ønsker hverandre vel. Det skal være enkelt å snakke sammen på ulike nivåer og bruke hverandre for et godt resultat. Alle ønsker et godt arbeidsmiljø. Vi har store utfordringer de neste fem årene, og samarbeid og god dialog er helt nødvendig for et bra resultat. Det blir tøft, men vi skal få det til!

Til slutt, Hans-Ole, det virker som du har mye å gjøre. Bryter du noen ganger arbeidsmiljølovens bestemmelser om hviletid?

He he. Jeg tror det er andre i NRK som har det mye mer utfordrende enn meg når det gjelder antall arbeidstimer.

Men det hender at jeg sliter litt med dårlig samvittighet for ting som jeg vet jeg burde ha jobbet med, men som jeg ikke klarer å få til innenfor det som er min mentale kapasitet.

Det er du nok ikke alene om. Lykke til videre.

Tusen takk.

Foto og intervju: Kai Stokkeland.